Hvem bestemmer over domenenavnene?

Du kjøper et domenenavn, skriver det på visittkortet og begynner å bruke det. Så langt er det ganske greit. Men hva har du egentlig kjøpt? Hvem passer på at ingen andre får den samme adressen? Og hvem bestemte at Norge skulle ha .no?

Bak de få bokstavene i adressefeltet ligger en historie med amerikanske forskere, norsk seismikk og en president som ble beskyldt for å gi bort internett. Det er litt av en bakgrunn for noe vi stort sett bare irriterer oss over når det ikke virker.

Vi begynner med navnet. Domenenavnet er adressen du kan huske. DNS hjelper maskinen med å finne hvor den skal koble seg til. Resten av artikkelen handler om hvem som holder orden på dette, og hvorfor systemet ble slik.

Da nettet kom til Kjeller

I 1969 begynte amerikanske forskningsmiljøer å koble datamaskiner sammen gjennom ARPANET. Prosjektet ble finansiert av det amerikanske forsvarets forskningsorgan ARPA. Det ga forskere mulighet til å dele data og bruke datamaskiner på andre steder. Et tidlig nettverk kunne med andre ord spare deg for en reise, selv om det krevde litt mer å koble seg på enn å be om gjestenettet på en kafé.

15. juni 1973 ble Kjeller, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), det første stedet utenfor USA med et knutepunkt på ARPANET. Et slikt knutepunkt kalles en node. Hos NORSAR på Kjeller var dette en egen datamaskin som koblet lokalt utstyr til nettverket og håndterte datatrafikken.

Forbindelsen gikk fra Kjeller til satellittstasjonen i Tanum i Sverige. Derfra gikk signalene via satellitt over Atlanteren til en stasjon i Etam i West Virginia, og videre inn i det amerikanske nettet. Den besto altså av flere forbindelser på bakken og et satellittsamband over havet. Norge var først utenfor USA. Nettverket hadde allerede vært i bruk i USA siden 1969.

Bakgrunnen var blant annet samarbeidet mellom Norge og USA gjennom NORSAR, et norsk miljø for forskning på rystelser i jorda. Slike målinger kalles seismiske målinger. De kunne brukes til å oppdage underjordiske atomprøvesprengninger og skille dem fra naturlige jordskjelv. Under den kalde krigen var dette viktig for å følge med på sovjetiske prøvesprengninger. Forskerne hadde derfor allerede både kontakt og en forbindelse for å sende måledata over Atlanteren.

FFI om forbindelsen via Tanum og Etam · NORSARs historie, kapittel 3.7

I 1983 gikk ARPANET over til TCP/IP, et sett med felles regler for hvordan datamaskiner adresserer og sender data mellom nettverk. Slike regler kalles protokoller. Nettsidene slik vi kjenner dem, kom senere. I 1989 foreslo Tim Berners-Lee ved forskningssenteret CERN et system der man kunne åpne dokumenter på datamaskiner og følge lenker fra ett dokument til et annet. Dette ble World Wide Web, forkortet WWW. På norsk heter det verdensveven, altså nettsidene og lenkene du bruker i nettleseren. Når du åpner en nettavis eller klikker deg rundt på Hostly, bruker du dette systemet. Internett er selve nettverket som frakter informasjonen. Det brukes også til blant annet e-post.

Fire årstall som rydder opp i historien

1. 1969 ARPANET kobler sammen de første nodene.
2. 1973 Kjeller kobles på ARPANET.
3. 1983 ARPANET går over til TCP/IP.
4. 1989 Berners-Lee foreslår systemet for nettsider og lenker ved CERN.

FFI · NORSAR · Store norske leksikon · CERN · Språkrådet om verdensveven

Hva Obama faktisk ga fra seg

Internett trenger et felles svar på noen spørsmål. Hvem har ansvar for .no? Hvilke grupper av IP-adresser, altså adresser maskinene bruker for å finne fram, er tildelt hvor? Hvilke nummer er reservert til bestemte tekniske formål? Arbeidet med å holde orden på slike navn og nummer går under navnet IANA, Internet Assigned Numbers Authority. Det vokste fram fra registerarbeidet til blant andre internettpioneren Jon Postel.

ICANN, Internet Corporation for Assigned Names and Numbers, ble etablert i 1998 som en ideell organisasjon i California med internasjonal deltakelse. Ordet Corporation i navnet beskriver organisasjonsformen. Det er lett å høre «amerikansk konsern», men ICANN ble opprettet som en organisasjon uten profitt som formål. Under den gamle ordningen beholdt den amerikanske etaten NTIA en særskilt tilsynsrolle gjennom en kontrakt om IANA-funksjonene.

I 2014 satte Obama-administrasjonen i gang siste etappe av en overgang som hadde vært planlagt siden 1998. 1. oktober 2016 utløp kontrakten. Dermed tok den særskilte amerikanske myndighetsrollen slutt. Ansvaret ble forankret i en internasjonal modell med deltakelse fra blant andre tekniske miljøer, næringsliv, myndigheter og organisasjoner som representerer brukere og andre samfunnsinteresser. ICANN fortsatte å være en organisasjon underlagt amerikansk lov. Andre land fikk en rolle gjennom samarbeidet, og ICANN ble heller aldri et FN-organ.

Den amerikanske senatoren Ted Cruz advarte i 2016 om at Obama-administrasjonen ville gi fra seg kontrollen over internett. Det politiske poenget handlet om hvem som skulle føre tilsyn. Det konkrete som endret seg, var hvem som hadde den formelle rollen rundt koordineringen av de felles navnene og numrene. Hjemmeruteren, sjøkablene og serverne skiftet ingen eier den dagen.

ICANNs historikk · NTIAs forklaring · Ted Cruz’ uttalelse

Hva skjer når du skriver inn et domenenavn?

Tidlig i nettets historie ble koblingen mellom navn og adresser holdt i en felles tekstfil. Da nettet vokste, ble filen upraktisk å vedlikeholde og distribuere. I 1983 beskrev Paul Mockapetris et system som fordelte oppgaven mellom mange navnetjenere, datamaskiner som svarer på spørsmål om domenenavn. Det er grunnlaget for DNS slik vi bruker det i dag.

Et domenenavn er et navn mennesker kan huske. En IP-adresse er en adresse som nettet kan rute trafikk til. DNS, eller domenenavnsystemet, binder de to sammen. Adressen kan peke til en server, en datamaskin som leverer nettsiden, eller flere servere som samarbeider om å levere innholdet. En IP-adresse kan deles av mange nettsteder, og ett domenenavn kan ha flere IP-adresser. DNS-oppslaget finner adressen. Når forbindelsen opprettes, bruker nettleseren også domenenavnet for å be om riktig nettsted.

Et oppslag for hostly.no når svaret ikke allerede er lagret

1. Du spør Nettleseren trenger en adresse til hostly.no.
2. Oppslag En oppslagstjeneste finner fram via DNS-systemets øverste nivå og videre til .no.
3. Svar Datamaskinen som har ansvar for domenets DNS-opplysninger, svarer med adressen.
4. Tilkobling Nettleseren bruker adressen og oppretter en kryptert forbindelse til nettsiden med HTTPS.

Oppslagstjenesten kalles en DNS-resolver. Den lagrer svar en stund, slik at senere besøk ofte slipper hele runden.

DNS er mer enn en katalog over nettsider. Du kan peke webtrafikk til én leverandør og e-post til en annen. Det er nyttig hvis du flytter nettsiden og vil la alle postkassene ligge der de er. Se på oppføringene før du flytter. Det går overraskende fort å lage ekstraarbeid for seg selv med ett feilklikk.

Fire oppføringer du møter i praksis

A og AAAA

Gir en IP-adresse. IPv4 og IPv6 er to versjoner av adressesystemet. IPv6 har plass til langt flere adresser. 192.0.2.42 og 2001:db8::42 er eksempler reservert til dokumentasjon. De er ikke Hostlys adresser.

CNAME

Lar ett navn være et alias for et annet, for eksempel at www følger adressen til et annet vertsnavn. Nettleseren beholder nettadressen med mindre webserveren sender en egen omdirigering.

MX

Forteller andre e-postservere hvor de skal levere ny e-post for domenet. Det er derfor nettsiden og e-posten fint kan bo på forskjellige steder.

TXT

Kan brukes til å bekrefte kontroll over et domene eller til innstillinger som hjelper mottakere å vurdere e-post fra domenet.

Paul Mockapetris og DNS · DNS-standarden · Praktisk guide til DNS-oppføringer

Hvem sitter på alle domenene?

Det kommer an på hvilken del av navnet du spør om. I hostly.no er .no toppdomenet. Norid driver registeret for .no. En domeneforhandler håndterer registrering og fornyelse for kunden. Den registrerte abonnenten har bruksrett til det konkrete navnet så lenge abonnementet og vilkårene er i orden. Den som drifter nettsiden kan være en fjerde part.

Hvem gjør hva for et norsk domenenavn?

• Norid Driver registeret for .no.
• Domeneforhandler Registrerer og fornyer navnet for kunden.
• Abonnent Har bruksretten til det registrerte navnet.

Bruk Norids domeneoppslag for å se tilgjengelig informasjon om et bestemt .no-navn.

Hvor mange finnes? Det er to tellinger. IANAs liste fra 8. november 2026 hadde 1 436 toppdomener. Det er selve endelsene, blant annet .no, .com og .org. Ved utgangen av tredje kvartal 2026 var det anslagsvis 411,6 millioner domeneregistreringer på tvers av toppdomenene. Til sammen hadde bare .com og .net 182,5 millioner registreringer ved utgangen av tredje kvartal 2026, ifølge Domain Name Industry Brief. Ett firma kan ha mange navn, og flere navn kan lede til samme nettsted.

IANAs liste over toppdomener · Domain Name Industry Brief · Norids domeneoppslag

Eier Google internett?

Google påvirker hvilke nettsider mange av oss finner. Det gir selskapet stor makt. Selve domenesystemet og forbindelsene mellom nettverkene har flere ansvarlige. En nettside kan være registrert hos én aktør, ligge på en server hos en annen og nå deg gjennom en tredje.

Internett er et nettverk av nettverk. Operatører, forskningsmiljøer og selskaper kobler sine egne nett sammen. IANA koordinerer store tildelinger av IP-adresser til regionale registre. RIPE NCC dekker Europa og deler av områdene rundt. Adressene fordeles videre gjennom dette systemet.

Det amerikanske opphavet er tydelig, og mange amerikanske selskaper har stor innflytelse. I dag drives nettet på tvers av land og organisasjoner. Spørsmålet om hvem som bestemmer, får derfor ulike svar avhengig av om vi snakker om et domenenavn, et søkeresultat eller kabelen som fører deg ut på nettet.

Internet Society · IANA om IP-adresser

Hvem har nøkkelen til ditt domene?

Et domenenavn kan følge en bedrift gjennom mange nettsider, leverandører og logoer. Da er det verdt å vite hvem som står som abonnent, hvem som kan endre innstillingene, og hvem som får beskjed når navnet skal fornyes.

Det kan være fristende å overlate alt til den som lager nettsiden. Men sørg for at bedriften beholder kontrollen over adressen. Ellers kan du en dag måtte lete etter en tidligere webansvarlig for å få åpnet din egen digitale inngangsdør. Det er en nokså tungvint måte å drive resepsjon på.