Hopp til hovedinnhold

Nettsider og hosting

Hva er et webhotell, og hva trenger du?

Du vil ha en nettside som fungerer, som folk finner, og som du kan ta med deg videre. Her forklarer vi hva du faktisk trenger, hva du betaler for, og hvordan domene, webhotell og publiseringssystem henger sammen.

AI-generert illustrasjonsbilde av serverrack. Viser ikke et bestemt datasenter.
Illustrasjonsbilde laget med AI. Viser ikke et bestemt datasenter.

Hva er et webhotell?

Et webhotell er en tjeneste som gjør nettsiden din tilgjengelig på internett. Du leier plass og kapasitet på servere som lagrer innholdet og leverer det til dem som besøker siden.

Bilder, skrifttyper og andre filer ligger på serveren. Bruker du et publiseringssystem som WordPress, Joomla eller Drupal, ligger mye av innholdet vanligvis i en database. Når noen åpner nettsiden, samarbeider serveren og programvaren om å sende riktig innhold til nettleseren.

Du trenger ikke ha en egen datamaskin stående på hjemme. Leverandøren holder infrastrukturen i gang. Hvor mye annet leverandøren tar ansvar for, varierer. Drift av serveren betyr ikke nødvendigvis at noen oppdaterer alle utvidelsene dine, retter designfeil eller gjenoppretter nettsiden for deg.

Hosting er det bredere ordet. Webhotell er én form for hosting. Virtuelle servere og cloudtjenester er andre.

Domene, webhotell og nettside er tre forskjellige ting

Domenet er adressen, for eksempel et navn som slutter på .no. Det gjør at folk slipper å huske en teknisk serveradresse.

Webhotellet er stedet innholdet driftes. Her ligger filene og, når løsningen trenger det, databasen.

Nettsiden er det besøkende faktisk ser og bruker. Den kan være bygget med WordPress, et annet publiseringssystem eller kode.

Du kan kjøpe domene og webhotell samlet, men de trenger ikke komme fra samme leverandør. Et domene kan beholdes når nettsiden flyttes. Det er DNS som kobler adressen til riktig tjeneste.

Et forhåndsinstallert publiseringssystem gjør oppstarten enklere. Det betyr at for eksempel WordPress allerede er satt opp. Du må fortsatt velge utseende og legge inn tekst og bilder. Forhåndsinstallert er ikke det samme som ferdig nettside.

Nettleseren finner serveren via DNS, og webhotellet sender innholdet som vises som en nettside.

Må du kjøpe et domene før du begynner?

Nei, ikke alltid. Noen hostingleverandører gir deg en midlertidig nettadresse på et domene de eier. Du kan tenke på det som å låne en adresse mens du bygger. Du overtar ikke selve domenet.

Med en midlertidig adresse kan du bygge nettsiden, teste skjemaer og vise frem resultatet før du bestemmer deg for domenenavn. Skal du erstatte en eksisterende nettside, kan den gamle være tilgjengelig mens du gjør den nye klar. Når domenet kobles til, må du også kontrollere nettadressen i publiseringssystemet, interne lenker og HTTPS.

Spør leverandøren om løsningen støttes på akkurat pakken du velger. En midlertidig adresse er ikke nødvendigvis en egen kopi av nettsiden, og enkelte funksjoner kan oppføre seg annerledes der. Bruk passordbeskyttelse hvis innholdet skal være privat. En adresse du ikke har delt, er ikke i seg selv en sikker adgangssperre.

Et eget domene er likevel et godt langsiktig valg når folk skal huske deg. Det kan følge virksomheten videre selv om du bytter webhotell. Du kan også kjøpe domenet ett sted og ha nettsiden og e-posten andre steder.

DNS forklart uten en håndbok

DNS står for Domain Name System. Tenk på det som et adresseregister for domenet ditt. Vi husker navn. Datamaskiner trenger tekniske adresser for å finne riktig server.

Når du skriver en nettadresse i nettleseren, brukes DNS til å finne serveradressen. Nettleseren kan deretter kontakte serveren og hente nettsiden. DNS lagrer altså opplysninger om hvor tjenesten finnes. Selve nettsiden ligger på webhotellet.

Domenet kan dessuten ha flere veibeskrivelser:

  • A og AAAA peker et navn til en serveradresse, for eksempel der nettsiden ligger.
  • CNAME lar et navn vise videre til et annet navn.
  • MX forteller hvilke servere som tar imot e-post til domenet.
  • TXT brukes blant annet til å bekrefte eierskap og hjelpe med kontroll av e-postavsendere.

DNS knytter samme domene til både nettside og e-post. Tjenestene kan ligge hos ulike leverandører.

Ved flytting: Du kan flytte nettsiden til en ny leverandør og beholde e-posten der den er. Da må oppføringene for nettsiden endres riktig, mens e-postoppsettet bevares. Å bytte navnetjenere uten å ta med oppføringene kan gjøre at e-post slutter å komme frem. Gamle oppslag kan også være mellomlagret en stund, så alle ser ikke nødvendigvis endringen samtidig.

Du trenger ikke lære alle posttypene. Du trenger å vite hvor DNS administreres, og at den som flytter nettsiden også kontrollerer e-posten. Her finner du hjelp til å koble et eksisterende domene.

Er WordPress, Joomla og Drupal gratis?

Ja. Selve programvaren er gratis og har åpen kildekode. Det betyr at kildekoden er tilgjengelig, og at lisensen gir rettigheter til å bruke, undersøke, endre og dele programvaren på bestemte vilkår.

WordPress, Joomla og Drupal er publiseringssystemer, ofte forkortet CMS. Du bruker dem til å administrere tekst, bilder, menyer og annet innhold uten å skrive all koden selv. Hvilket system som passer, avhenger av funksjonene du trenger og hvem som skal vedlikeholde nettstedet.

Gratis programvare betyr likevel ikke at hele nettsiden er gratis. Innholdet må driftes et sted. Domenet må fornyes. Noen temaer og utvidelser koster penger, og noen må følge opp nettsiden.

Du betaler altså for drift og tjenestene rundt nettstedet, selv om selve publiseringssystemet er gratis.

WordPress.org og WordPress.com er ikke det samme tilbudet

WordPress.org er hjemmet til WordPress-prosjektet, der programvaren kan lastes ned gratis. Med eget webhotell velger du hvor den skal driftes. Mange leverandører tilbyr installasjon som en del av oppsettet.

WordPress.com er en ferdig driftet tjeneste som også bruker den åpne WordPress-programvaren. Den har både gratis og betalte planer, med ulike funksjoner. Begge bygger på åpen kildekode. Forskjellen er hvordan tjenesten leveres, og hvor mye du velger og administrerer selv.

På WordPress.com inngår hosting i løsningen. Du skal ikke kjøpe et ekstra webhotell til den samme siden. Sammenlign funksjonene du faktisk trenger, ikke bare navnene eller den laveste annonseprisen.

Må du drifte alt selv med åpen kildekode?

Nei. Eget webhotell betyr ikke at du må vedlikeholde en fysisk server. På et vanlig webhotell drifter leverandøren serverplattformen. Du eller en avtalt hjelper har vanligvis ansvar for nettstedets innhold, temaer, utvidelser og oppdateringer som ikke omfattes av tjenesten.

Du kan gjøre mye selv, eller betale noen for vedlikehold. Det viktige er å avtale hvem som gjør hva. Det er først når du velger for eksempel en selvadministrert VPS, at ansvaret for selve servermiljøet også blir en større del av jobben.

Hva med Wix og andre ferdige nettsideløsninger?

En tjeneste som Wix samler nettsidebygger og hosting. Det kan være praktisk når du vil jobbe i ett system og slippe å velge webhotell separat. Slike tjenester kan også ha verktøy for søkemotoroptimalisering.

Forskjellen blir tydelig når du vil endre noe større. En Wix-side er laget for Wix sin plattform og kan ikke bare kopieres over til et vanlig webhotell og fortsette som før. Innhold og data kan ha eksportmuligheter, men dette må undersøkes for funksjonene du bruker.

Med WordPress, Joomla eller Drupal på eget webhotell har du normalt større frihet til å flytte filer og database til en annen kompatibel leverandør. Det kan fortsatt kreve arbeid, og betalte utvidelser kan ha egne lisensvilkår.

For oss er denne valgfriheten en viktig grunn til å tilby åpne publiseringssystemer. Du kan bytte leverandør, finne en ny utvikler og videreutvikle løsningen uten at alt må begynne på nytt. En ferdig tjeneste kan være riktig for noen. Egen hosting passer særlig godt når kontroll og muligheten til å flytte betyr mye.

Spør før du velger: Kan jeg ta med innholdet, bildene, kundedataene og selve nettstedet hvis jeg senere ønsker en annen løsning? Det er fire spørsmål, ikke ett.

Hva koster det egentlig å ha en nettside?

Regningen består gjerne av flere deler. Be om at de vises hver for seg:

  • Programvare: WordPress, Joomla og Drupal kan brukes uten lisensavgift for selve systemet.
  • Webhotell: Plass, kapasitet og avtalte driftstjenester. Se både introduksjonspris og fornyelse.
  • Domene: Registrering og deretter fornyelse. Prisen varierer med domenetype og leverandør.
  • Valgfrie tillegg: For eksempel betalt designmal, booking, fraktintegrasjon eller andre utvidelser.
  • Arbeid: Lage innhold, bygge sider og følge opp oppdateringer. Enten bruker du egen tid eller kjøper hjelp.

Et rent regneeksempel, ikke et pristilbud: Tenk deg webhotell til 80 kr per måned og domene til 250 kr per år. Da blir det 80 × 12 + 250 = 1 210 kr i året. En valgfri utvidelse til 900 kr per år gir totalt 2 110 kr. Alle beløp i eksemplet er inkludert mva. Byggearbeid, vedlikehold og eventuelle betalingsgebyrer er ikke med.

Sammenlign den samme perioden hos alle leverandørene. «80 kr per måned» kan bety at du må betale hele året på forskudd. Et rimelig førsteårstilbud forteller heller ikke hva år to koster. Hos Hostly finner du førsteårspris, månedsbetaling og fornyelse i pakkeoversikten.

For en liten nettside kan egen tid være den største kostnaden. Det er bedre å velge et oppsett du klarer å bruke, enn å spare noen kroner på et oppsett du aldri blir ferdig med.

Hva passer til det du skal lage?

En personlig nettside, blogg eller portefølje

Et godt delt webhotell er ofte et fornuftig sted å begynne. Se etter støtte for publiseringssystemet ditt, HTTPS, backup og en forståelig måte å administrere siden på.

For en fotograf kan størrelsen på bildene bety mer for lagringsbehovet enn antall undersider. Store videoer kan være bedre egnet for en egen videotjeneste enn direkte levering fra et vanlig webhotell. Da må du også vurdere kostnadene og personvernet ved videotjenesten.

En nettside for en bedrift eller forening

En side med tjenester, åpningstider, kontaktskjema og noen artikler trenger ikke nødvendigvis en egen server. Stabil drift, gode rutiner for backup og tilgang til hjelp er ofte viktigere enn store ressurstall.

Tenk gjennom hvem som skal administrere løsningen. Bedriften bør ha oversikt over domene, abonnement og tilganger, også når et byrå bygger siden. Avklar hvem som oppdaterer programvaren, følger opp skjemaer og hjelper hvis noe slutter å virke.

En nettbutikk

En liten WooCommerce-butikk kan fungere på WordPress-webhotell. Cloud er ikke et krav bare fordi du selger varer.

Men en nettbutikk gjør mer enn å vise sider. Den beregner priser, sjekker lager, behandler handlekurver og kommuniserer med betalings- og frakttjenester. Mange samtidige kunder eller tunge integrasjoner kan gi større behov for kapasitet.

Se spesielt på hvordan butikken fungerer når det skjer mye samtidig. En rask forside sier lite om en treg kasse. Når delt webhotell ikke lenger gir tilstrekkelig kapasitet, kan administrert cloud være neste steg. Undersøk først om problemet skyldes serveren, programvaren eller en ekstern tjeneste.

Hvor mye plass og kapasitet trenger du?

Lagring er plassen til filer og data. RAM er arbeidsminnet, mens CPU er prosessorkapasiteten som utfører oppgavene. Du trenger ikke velge den største pakken for en liten side med tekst og bilder. Se heller etter en pakke som støtter systemet ditt, med en enkel vei til oppgradering.

Trafikk er datamengden som overføres, ikke hastigheten. Overfører en sidevisning 2 MB, blir 1 000 sidevisninger omtrent 2 GB. Video, bilder, nedlastinger og roboter kan endre forbruket mye. «Ubegrenset trafikk» betyr ikke ubegrenset serverkraft.

En større server er ikke alltid kuren mot en treg side

Store bilder rett fra kameraet kan gjøre nettsiden treg selv på en kraftig server. Tilpass bildestørrelse og filformat før du vurderer mer kapasitet. Tunge utvidelser og eksterne tjenester kan også bremse siden.

Cache betyr mellomlagring. Serveren kan gjenbruke ferdig innhold i stedet for å lage det på nytt for hver besøkende. Det kan gjøre en stor forskjell. Men personlige handlekurver og innloggede brukere må håndteres riktig. Test derfor både forsiden og selve bestillingen på mobil.

Delt webhotell, VPS eller administrert cloud?

På delt webhotell deler flere kunder deler av infrastrukturen. Leverandøren drifter plattformen, og du administrerer nettstedet ditt innenfor pakkens rammer. Det gjør det enkelt å begynne, men gir mindre frihet til å endre servermiljøet.

En VPS er en virtuell server. Den kan gi mer kontroll over operativsystem og programvare. Er den selvadministrert, må du eller noen du engasjerer ta ansvar for blant annet oppdateringer, sikring, overvåking og backup.

Administrert cloud kombinerer serverkapasitet med avtalte driftsoppgaver hos leverandøren. Det kan være nyttig når en nettside trenger mer enn et delt webhotell, men du ikke vil drifte operativsystemet selv.

Begrepene overlapper mellom leverandører. Ordet «cloud» er ikke i seg selv en garanti for automatisk skalering, avbruddsfri drift eller at alt er inkludert. Be om en konkret beskrivelse av kapasiteten og hvem som har ansvar for hva.

Tre ting du bør ha kontroll på fra starten

Backup: Hva blir sikkerhetskopiert, hvor ofte, og hvordan får du innholdet tilbake? Nettside, database og e-post er forskjellige ting. For en nettbutikk betyr tidspunktet for siste kopi også hvor mange nye ordre som kan mangle ved gjenoppretting.

Sikkerhet: HTTPS krypterer forbindelsen til nettsiden, og et gratis sertifikat kan dekke dette behovet. Men det oppdaterer ikke utvidelsene eller beskytter et svakt passord. Avklar hvem som vedlikeholder nettstedet, og bruk tofaktorinnlogging der det tilbys.

Tilganger: Bedriften eller eieren bør ha kontroll over domenet, abonnementet og muligheten til å hente ut filer og database. Det gjelder også når et byrå bygger nettsiden. Sjekk dessuten om e-post følger med, og hvor stor hver postkasse er.

Nettsiden er publisert. Men finner noen den?

En god nettside skal være lett å finne, forstå og bruke. For en bedrift betyr det at innholdet må forklare hva virksomheten tilbyr, hvem tilbudet passer for og hvor den holder til. En pen forside alene svarer sjelden på alt kunden lurer på.

Det er forskjell på at Google kan lese siden, at den er lagt til i søkeindeksen, og at den vises høyt for et relevant søk. Ingen hostingpakke eller nettsidebygger kan love alle tre. Wix og WordPress kan begge brukes til nettsteder som blir funnet i Google.

Begynn med dette:

  • Skriv en egen side om hver viktig tjeneste, med svar på spørsmål kundene faktisk stiller.
  • Bruk konkrete sidetitler. «Regnskapsfører i Son» forteller mer enn «Velkommen» hvis det er dette siden handler om.
  • Sørg for at viktige sider kan åpnes uten innlogging og ikke er satt til å holdes utenfor søkemotorer.
  • Gjør meny og lenker forståelige. Siden bør være lett å lese og bruke på mobil.
  • Bruk Google Search Console til å kontrollere om Google finner sidene. Et sitemap hjelper med oppdagelse, men garanterer ikke indeksering.

Google er en viktig inngang for mange virksomheter. Men folk kan også finne deg gjennom anbefalinger, kart, sosiale medier og direkte lenker. Målet er at nettsiden skal hjelpe dem videre når de først kommer inn.

Og hvis du vil legge til AI senere?

En chatbot som bruker en ekstern AI-tjeneste, kjører vanligvis ikke selve språkmodellen på webhotellet. Da må løsningen støtte applikasjonen og beskytte API-nøklene, og AI-tjenesten kan ha egne kostnader.

Vil du kjøre modellen selv, er behovet et helt annet. Det kan kreve mye minne og GPU-kapasitet. Beskriv derfor hva funksjonen skal gjøre før du velger server. «Støtter AI» er alene en lite nyttig produktbeskrivelse. Avklar også hvilke opplysninger som sendes videre.

Et godt sted å begynne

Skriv ned hva du skal bygge, hvilket system du vil bruke, og hvem som skal passe på det. Noter om du trenger e-post, flere nettsteder, nettbutikk eller egne applikasjoner.

Velg deretter en løsning som dekker dagens behov, med en forståelig vei videre hvis du vokser. Spør hvordan en oppgradering gjennomføres, om den kan gi nedetid, og hva den vil koste.

Du trenger ikke forstå alle serverbegrepene før du lager en nettside. Men du bør vite hva du betaler for, hva som er inkludert, og hvem du kan kontakte når du står fast.

Hos Hostly kan du sammenligne ulike hostingløsninger eller se webhotell for WordPress, Joomla og Drupal. Har du allerede et domene, forklarer hjelpesenteret hvordan du kobler det til webhotellet.

Fagkilder og videre lesing